Praktiske retningslinjer

Etter oppstart er gruppen lukket, da kommer ingen nye inn uten av deltakerne selv bestemmer det.

Gi beskjed til de andre deltakerne dersom du ikke kan komme. Da slipper de å bekymre seg og lure på om du møter opp. Det samme gjelder om du ønsker å slutte; si ifra til gruppen i siste møte. 

Gruppen er et fellesskap der alle er gjensidig avhengig av hverandres støtte og deltakelse i prosessen for å få det bedre. Det er derfor viktig at du prioriterer å møte opp,.

Samtalegruppen skal være et fellesskap hvor man kan snakke om det man selv trenger å snakke om. Da er det viktig at gruppen avklarer regler for taushetsplik i starten. Igangsetter vil bidra med det.

Verktøy for samtalen

Det betyr å ha fokus på de tanker og følelser du har om det du opplever. Å si “jeg” og ikke “man”, “en” eller “du” gjør det lettere.

Når deltakerne blir mindre opptatt av å gi hverandre råd, lytter de bedre til seg selv og hverandre.

Fokus på det som har skjedd handler ofte om å finne årsaker og ansvarlige. Det som skjer i nåtid er mulig å gjøre noe med, framover.

Det betyr å være oppmerksom på dine reaksjoner når de kommer og akseptere de følelser og tanker du har. Du kan velge om og hvordan du vil handle, når du forstår dine reaksjoner. 

Selvorganisert gruppe
– hva innebærer det?

En selvorganisert gruppe settes i gang av en igangsetter, men fortsetter på egenhånd når deltakerne er klare for det. 

Igangsetter er med de første 2 – 5 møtene, og bistår deltakerne med verktøy for samtalen og hvordan man bruker de i praksis. Når gruppen begynner å bli kjent fortsetter de å samles uten igangsetter, men den som satte i gang gruppen kan kontaktes for oppfølging ved behov.

Hva sier forskning
om nytten ved å delta?

”I det pågående forsknings-prosjektet ser vi at i Selv-hjelpsprosesser over tid er virkningen for deltakerne økt livskvalitet gjennom bedre problemhåndtering. Det fører ikke alltid til at problemet objektivt sett blir mindre, men det får mindre destruktiv betydning i livssituasjonen. Livsproblemer av ulik type blir mer håndterlige.”
Nora GotaasNIBR-notat 2012:08
«Selvhjelpsarbeid og deltakelse i selvhjelps-grupper bidrar til endring, empowerment og positiv helse når deltakerne opplever samspill og dynamikk i gruppen. Det gir dem mulighet for å endre egne tankemønstre og få nye handlingsalternativ». «Endringsarbeidet kan handle om både endringer på det personlige plan, og endringsarbeid rettet mot å gjøre endringer i sine nære omgivelser, så hverdagen oppleves mindre belastende.»
Marianne Hedlund & Bodil J. Landstad(2011)
«Informantene fra selvhjelpsgruppene sa det var lettere å snakke i selvhjelpsgruppa om visse ting, enn med gode venner eller nær familie. Det at de hadde en bestemt relasjon til dem fra før kompliserte det….» «I selvhjelpsgruppa er det mennesker i samme situasjon som meg, som forstår, og da tør jeg. Jeg tør å si hvordan jeg føler meg inni meg selv.»
BrottveitNIBR-notat: 2013:107
Kvamme og Nilsen (2010) fant at selvhjelpsgruppa også fungerte som et forum for å ta opp problemstillinger som direkte berørte den individuelle behandlingen av barna de var pårørende til. Videre styrket deltakelse den enkelte deltaker i rollen som pårørende til et barn med individuell plan. Indirekte bidro deltakelsen til å styrke brukerperspektivet og brukermedvirkningen i arbeidet med individuell plan, hevder Kvamme og Nilsen (2010).Du v
Kvamme og Nilsen (2010)
Previous
Next